Rapporten om verdens helsestatistikk er Verdens helseorganisasjons (WHO) årlige samling av de nyeste dataene om helse og helserelaterte indikatorer for sine 194 medlemsstater. 2021-utgaven gjenspeiler verdens status like før COVID-19-pandemien, som har truet med å reversere mye av fremgangen som er gjort de siste årene. Den presenterer helsetrender fra 2000-2019 på tvers av land, regioner og inntektsgrupper med de nyeste dataene for mer enn 50 helserelaterte indikatorer for bærekraftsmålene og WHOs trettende generelle arbeidsprogram (GPW 13).
Selv om COVID-19 har vært en krise av historiske proporsjoner, gir den også muligheter til raskt å skalere opp globalt samarbeid og fylle langvarige datahull. Rapporten fra 2021 presenterer data om den menneskelige belastningen av COVID-19-pandemien, og fremhever viktigheten av å overvåke ulikheter og hvor viktig det er å produsere, samle inn, analysere og rapportere rettidige, pålitelige, handlingsrettede og disaggregerte data for å komme tilbake på sporet mot våre globale mål.
Virkningen av COVID-19 på befolkningens helse
COVID-19 skaper store utfordringer for befolkningens helse og velvære globalt og hindrer fremgang i å nå FNs bærekraftsmål og WHOs Triple Billion-mål.
WHOs Triple Billion-mål er en felles visjon mellom WHO og medlemslandene, som hjelper land med å akselerere gjennomføringen av bærekraftsmålene. Innen 2023 har de som mål å oppnå: én milliard flere mennesker som nyter bedre helse og velvære, én milliard flere mennesker som drar nytte av universell helsedekning (dekket av helsetjenester uten å oppleve økonomiske vanskeligheter) og én milliard flere mennesker som er bedre beskyttet mot helsekriser.
Per 1. mai 2021 har WHO rapportert over 153 millioner bekreftede COVID-19-tilfeller og 3,2 millioner relaterte dødsfall. Regionen Amerika og Europa har vært mest berørt, og utgjør til sammen over tre fjerdedeler av tilfellene som er rapportert globalt, med henholdsvis 6114 tilfeller per 100 000 innbyggere på 5562 og nesten halvparten (48 %) av alle rapporterte COVID-19-relaterte dødsfall i Regionen Amerika, og en tredjedel (34 %) i Europa.
Av de 23,1 millioner tilfellene som er rapportert i Sørøst-Asia-regionen til dags dato, kan over 86 % tilskrives India. Til tross for den omfattende spredningen av viruset, ser det ut til at COVID-19-tilfellene hittil hovedsakelig er konsentrert i høyinntektsland (HIC-er). De 20 hardest rammede HIC-landene står for nesten halvparten (45 %) av verdens kumulative COVID-19-tilfeller, men de representerer bare en åttendedel (12,4 %) av verdens befolkning.
COVID-19 har avdekket langvarige ulikheter på tvers av inntektsgrupper, forstyrret tilgangen til essensielle medisiner og helsetjenester, strukket kapasiteten til den globale helsearbeidsstyrken og avdekket betydelige hull i landenes helseinformasjonssystemer.
Selv om ressurssterke miljøer har møtt utfordringer knyttet til overbelastning av helsetjenestenes kapasitet, skaper pandemien kritiske utfordringer for svake helsesystemer i ressursfattige miljøer, og den setter hardt tilkjempede helse- og utviklingsgevinster som er gjort de siste tiårene i fare.
Data fra 35 høyinntektsland viser at forebyggende atferd avtar etter hvert som overbefolkningen i husholdninger (et mål på sosioøkonomisk status) øker.
Totalt sett rapporterte 79 % (medianverdi for 35 land) av personer som bor i få mennesker med mange mennesker at de prøvde å holde fysisk avstand fra andre, sammenlignet med 65 % i ekstremt overfylte husholdninger. Regelmessig daglig håndvask (å vaske hendene med såpe og vann eller bruke hånddesinfeksjonsmiddel) var også vanligere blant personer som bodde i få mennesker med mange mennesker (93 %) sammenlignet med de som bodde i ekstremt overfylte husholdninger (82 %). Når det gjelder bruk av munnbind på offentlige steder, brukte 87 % av personer som bor i få mennesker med mange mennesker munnbind hele eller mesteparten av tiden når de var på offentlige steder de siste sju dagene, sammenlignet med 74 % av personer som bor under ekstremt overfylte forhold.
Kombinasjonen av forhold knyttet til fattigdom reduserer tilgangen til helsetjenester og evidensbasert informasjon, samtidig som den øker risikofylt atferd.
Etter hvert som overbefolkningen i husholdninger øker, avtar forebyggende COVID-19-atferd
Publisert: 28. juni 2020